De fleste merker kanskje ikke hvor viktig skjermen er
en bærbar datamaskiner for den daglige bruksopplevelsen. Vi kjøper
laptopverdsetter ytelse, design, batterilevetid osv., men glem det når vi kommuniserer med
bærbare datamaskinerhvert øyeblikk, disse tingene fullføres gjennom skjermen. Derfor er kvaliteten på skjermen det viktigste og bør fokuseres på
Fargespekter
Fargespekteret betyr prosentandelen av fargeområdet som din
laptopkan vises i et bestemt fargerom. For eksempel er fargespekteret til en skjerm 90 % sRGB, noe som betyr at fargeområdet som skjermen kan vise, utgjør 90 % av arealet innenfor sRGB-rommet. I samme fargerom, jo høyere fargespekter, desto bredere er fargeområdet som kan vises. Som vi alle vet, sender ikke selve LCD-panelet ut lys, men må passere gjennom bakgrunnsbelysningen for å vise bildet. De
laptopskjermen bruker hovedsakelig bakgrunnsbelysningen CCFT (kald katode fluorescerende rør) på grunn av deres begrensninger i fluorescerende materiale, svak presentasjonsevne for rødt lys og dårlig fargeblandingseffekt av det matchede fargefilteret. Andelen fargespekter i den endelige presentasjonen er dårlig, noe som resulterer i i mangelen på presentasjonsevne for fargespekter på vanlige LCD-skjermer eller TV-er, og fargespekteret er bare rundt 65 % ~ 75 % av NTSC-standarden. Derfor, generelt sett, er skjermen som kan nå 72 % NTSC-spekter (≈ 100 % srbg-farge) god (100 % srbg-farge er bedre enn 72 % NTSC-farge)
Vedtak
Er den
bærbar skjermoppløsning jo høyere jo bedre? Dette avhenger av de faktiske bruksbehovene og følelsene. For eksempel må grafisk design, panoramaanimasjon, kompleks filoperasjon på tvers av sider, programmering og annet arbeid vise så mye innhold som mulig på skjermen. Den høyoppløselige skjermen er naturligvis egnet og kan vise mer innhold samtidig. Det bør imidlertid også bemerkes at for å forbedre produktsegmentet, gir mange bærbare produkter 2K eller 4K-oppløsning for 13-tommers eller til og med 11-tommers skjermer, noe som kan være litt pinlig for Windows-operativsystemet. På grunn av skaleringsmekanismen til Windows-plattformen, er visningsområdet til det tradisjonelle Windows-programvaregrensesnittet kun relatert til piksler. Jo høyere pikseltetthet (PPI), desto mindre er visningsområdet, noe som fører til manglende evne til å oppnå tilstrekkelig visningsområde på skjermen med ultrahøy oppløsning, noe som resulterer i hindringer for bruk. Spesielt når du spiller spill, er høy oppløsning på en liten skjerm ikke ønskelig. I tillegg, jo høyere skjermoppløsning, desto større test av maskinvareytelse, som kan belaste systemet når du kjører noen høybelastningsprogrammer. Derfor, når du velger en
laptop, ikke følg blindt etter skjermen med ultrahøy oppløsning. For eksempel er det ingen rigid etterspørsel etter ultrahøy definisjon, og den er følsom for prisen. Da er skjermen med full HD/FHD-oppløsning nok.
Skjermtype
For tiden er hovedskjermtypene
for bærbar PCer TN og IPS. Den lave visuelle vinkelen på TN-skjermen fører til dårlig fargegjenoppretting, mindre realistisk bildekvalitet og åpenbar fargeforvrengning. Den visuelle vinkelen på IPS-skjermen er generelt stor, fargegjenopprettingen er høy, og bildekvaliteten ser mer realistisk ut. Selv om den visuelle vinkelen til TN-skjermen er dårlig, er responshastigheten til TN-skjermen raskere enn for IPS (den generelle responstiden til TN-skjermen er ca. 8 ms), IPS er vanligvis ca. 25 til 40 ms), så mange spill ville ha brukt TN skjerm. Betraktningsvinkelen til high-end TN-skjermen er fortsatt litt dårligere, men skjermkvaliteten er ikke dårligere enn high-end IPS, så det sies at IPS ikke nødvendigvis er det beste valget, avhengig av formålet med skjermen.
Kontrastforhold
Kontrast er en lett ignorert parameter (spesifikasjon) for
bærbar skjerm, men det er en avgjørende faktor for den generelle bildekvaliteten. Jo høyere kontrasten er, desto klarere er svart-hvitt-kontrasten, det vil si at teksten blir klarere og skarpere ved lesing. Når du ser på bilder og videoer, kan forekomsten av for høy svart lysstyrke reduseres. Kontrast uttrykkes ved forhold, for eksempel 800:1, 1000:1 og 1300:1. Generelt sett, jo høyere kontrast, jo bedre. Det er bedre å overstige 1300:1